Håndverkeres opplysnings- og frarådningsplikt

Erling Keyser.

Mange benytter våren til å gjøre nødvendige eller ønskede arbeider på boligen sin, og som advokater merker vi en økt pågang fra både forbrukere og næringsdrivende som ønsker å klargjøre sin rettslige posisjon vedrørende avtalen som er inngått, eller skal inngås, og arbeider som allerede er utført.

Tekst Redaksjonen

Mange av henvendelsene gjelder hvorvidt det foreligger mangler ved håndverkerens ytelse, men stadig flere henvendelser gjelder også spørsmålet om hvilke opplysninger som ble gitt, og enda viktigere; hvilke opplysninger som burde vært gitt forut for avtaleinngåelsen.

Utgangspunktet i kontraktsretten er at det gjelder en generell opplysningsplikt og en generell plikt til å gi riktige opplysninger. Dette er også tilfellet i håndverkertjenesteloven. I håndverkertjenesteloven gjelder det imidlertid også en mer vidtgående plikt idet en tjenesteyter har plikt også til å råde kunden fra å inngå avtalen, dersom verdien av arbeidene som skal gjøres ikke står i forhold til avtalesummen.

Det kan ofte stille seg slik for en håndverker at arbeidene med å utbedre står i misforhold til hvilken verdiøkning utbedringen medfører for oppdragsgiveren uten at dette i seg selv kan lastes tjenesteyteren. Dersom man ved en eventuell tvist i ettertid sitter igjen med følelsen av at det kun er pengene som har drevet håndverkeren, og at han derfor har unnlatt å fraråde forbrukeren i strid med lovens regel, er dette imidlertid normalt nok til at forbrukerne kan gjøre mangelskrav gjeldende.

Håndverkertjenestelovens § 19 pålegger håndverkeren en informasjonsplikt vedrørende vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få. Regelen gjelder ved siden av håndverkertjenestelovens § 18 der håndverkeren pålegges å gi riktige opplysninger. Selv om håndverkertjenestelovens regler gir uttrykk for at rettigheter etter loven tilligger forbrukeren, gjelder disse reglene på samme måte på ulovfestet grunnlag for næringskunder.

Dag Michael Bjerkeli

Det er også grunn til å presisere at frarådningsplikten for tjenesteyteren innebærer at tjenesteyteren må underrette forbrukeren om at prisen ved en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verdt i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren. Denne plikten til frarådning gjelder dersom håndverkeren må anta at situasjonen stiller seg slik før arbeidene påbegynnes og kontrakten inngås, eller han under utføring av arbeidene har grunn til å tro at prisen blir langt høyere enn det kunden kunne forvente. Dersom entreprenøren ikke har overholdt sin plikt til å fraråde kunden kan tjenesteyteren ikke kreve betaling i større grad enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt.

Spørsmålet om tjenesteyteren har oppfylt sin opplysnings- og frarådningsplikt beror på en konkret vurdering av de faktiske forhold.

Det er altså ikke nok at maleren forteller alt om sine utfordringer ved fjerningen av fuktskadene i tapeten din, hvis han ikke samtidig forteller deg at skadene vil komme tilbake innen kort tid dersom du ikke også fjerner kilden til fuktskaden. Bakgrunnen for dette er altså at prisen ved å male veggen vil stå i et åpenbart misforhold til den korte perioden det vil ta før fuktskadene igjen vises på veggen. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom kunden har understreket at behovet for overmaling skyldes at kunden skal arrangere konfirmasjon i lokalet førstkommende helg.

Samtidig kan ikke tjenesteyteren høres med at han har fortalt kunden alt om hvor dyrt et oppdrag vil komme til å bli, dersom han ved avtaleinngåelsen har tilbakeholdt en rekke opplysninger som ville hatt betydning for kundens betalingsvilje.

For å unngå å havne i en vanskelig bevissituasjon kan vi ikke understreke nok hvor viktig skriftlighet før og ved avtaleinngåelsen er. Lange diskusjoner om hva som egentlig ble sagt i forbindelse med avtaleinngåelsen, er både tid- og ressurskrevende. Også korrespondansen mellom partene etter avtaleinngåelsen kan bidra til å kaste lys over hvordan partenes forståelse av avtalen er.

Særlig for tjenesteyteren vil skriftlighet ofte være avgjørende ved en etterfølgende rettslig tvist, ettersom manglende skriftlighet normalt vil komme forbrukeren til gode.

For øvrig ønsker vi dere en riktig god oppussing!

WordPress Ads